Pensjon i private barnehager

En av de fremste mytene om private barnehager er at de ansatte har dårligere pensjonsordninger enn ansatte i kommunale barnehager.

Etter at den offentlige pensjonsordningen for ansatte i kommunale barnehager er vesentlig svekket, er det for tiden ansatte i private barnehager med PBL-tariff som er de store pensjonsvinnerne i barnehagesektoren. Det viser en gjennomgang av avtalene på de største tariffområdene på henholdsvis kommunal (KS) og privat side (PBL).

Varierer med over 20.000 – i privates favør 

Grafen over illustrer de store forskjellene i den private ytelsesbaserte ordningen som PBL har for sine medlemmer og den offentlige ytelsespensjonsordningen for ansatte i kommunale barnehager. Grafen illustrerer forskjellene i beregnet pensjon hvis eksempelpersonene tenker å gå av med pensjon ved fylte 67 år.

Den røde søylen illustrerer estimert årlig tjenestepensjon for ansatte med PBL-pensjon, for ni eksempelansatte med ulik alder og stilling.

Den sorte søylen illustrerer estimert årlig tjenestepensjon for ansatte med offentlig ytelsespensjonsordning, for ni eksempelansatte med ulik alder og stilling.

Denne tjenestepensjonen fra arbeidsgiver kommer i tillegg til pensjon fra folketrygden.

Som grafen viser, varierer tjenestepensjonen for ansatte i private barnehager og kommunale barnehager for enkelte med over 20.000 kroner hvert år, alltid i favør av de ansatte i private barnehager.

Grunnen til at resultatet er slik, er at den offentlige tjenestepensjonen er levealdersjustert, hvilket innebærer at den ansattes pensjon blir justert etter forventet levealder for det aktuelle årskullet. I praksis betyr det at ansatte som i dag jobber i en kommunal barnehage, vil måtte jobbe lenger – til dels mye lenger – for å oppnå samme nivå pensjon som ansatte i en PBL barnehage.

Levealderjusteringen svekker offentlig pensjon

Levealdersjusteringen skal sikre at hele det norske pensjonssystemet er bærekraftig nå som vi lever stadig lenger. Når forventet levealder øker, fører levealdersjusteringen til at yngre årskull får noe lavere pensjon ved tidspunktet for uttak av pensjon.

Det betyr at vi må jobbe lenger, noen betydelig lenger, for å få tilsvarende pensjon som tidligere.

Denne levealdersjusteringen er så langt ikke gjennomført i private ytelsesordninger som den PBL har for medlemmene sine. Det sikrer at ansatte i PBL-barnehagene, per i dag, vil få langt bedre pensjon enn deres kolleger i kommunale barnehager.

Private barnehager er offentlig finansiert og over tid vil det offentlige neppe finansiere bedre pensjoner for ansatte i private barnehager.

Alle som er født etter 1958 vil ikke kunne oppnå det gamle målet om 66 prosent av sluttlønn i pensjon som ansatt i en kommunal barnehage. Det har fagforeningene valgt å snakke lite om.

Det er uheldig at en tiltrengt omfordeling mellom arbeidstakere født før og etter 1958 ikke har fått særlig oppmerksomhet fra fagforeningene.

PBLs forslag ved hovedoppgjøret i 2016 tok hensyn til levealdersjusteringen, og vi har over tid foreslått å gå over til spareprodukter som ville gitt vesentlig mer til arbeidstakere under 37 år enn hva som er tilfellet med dagens ordning. Det var dessverre ikke mulig å komme i mål med nødvendige endringer denne gangen heller.

Vår bransje har yngre ansatte enn gjennomsnittet, og de fleste har lenge igjen til pensjonsalder. De fleste ansatte i vår sektor taper i praksis pensjonspenger hver dag inntil vi får på plass en ny pensjonsordning.

Slik er det norske pensjonssystemet

Del siden på:

Siste nytt